Vikingenes handel

Arkeologiske funn forteller oss bl.a. hvor viktig dun og fjær var som handelsvare i vikingtiden, og hvor langt vikingene reiste. På den tiden reiste man meget, overraskende meget.

På handelsstedet Kaupang ved Skiensfjorden finner man kufisk mynt (mynter fra Orienten). Vikingene dro inn i Østersjøen, nedover langs de russiske elver hvor de opprettet bosetninger og handelssteder. De dro videre nedover til Svartehavet og Konstantinopel (Miklagard). Perserne traktet etter sobel fra det nordlige Russland. Handelsstedene i England var mange, og i Frankerriket dro vikingene bl.a. nedover Seinen til Paris.Vikingene seilte nedover kontinentet til Gibraltarstredet, og inn i Middelhavet.

Eirik Raude seilte til Grønland, og underveis lå Shetland, Færøyene og Island. Sønnen Leiv Eiriksson oppdaget Vinland (Amerika).

I Osebergskipet - Osebergdronningens grav- fant man tykke lag av edderdun mellom de vakreste tekstiler samtiden kunne frembringe. I gravkammeret må den prektige sengen ha stått rikelig utstyrt med dyner og puter med den fineste dun. Samtiden visste at disse produktene fra de arktiske strøkene var de beste. I likhet med arktisk pelsverk, utviklet fuglene herfra den fineste dun som isolerte de små kroppene mot polarkulden.

Kanskje har man i Dorestadt, datidens suverent største og travleste handelsknutepunkt, fylt Ottars dun i de vakreste tekstiler. I hvert fall vet vi at Ottar seilte med handelsskipene sine til Kaupang i Viken, Hedeby i Danmark, og til England til kong Alfred av Wessex.

Man antar at Ottar har sittet om kveldene og fortalt sin beretning til Kong Alfred og hans menn, som har skrevet denne ned, og føyd historien til Orosius Verdenshistorie. Dette verket konsentrerte seg om historie og geografi for området sør for Alpene. Kong Alfred bidrar med Ottars beretning til å gi et bilde av områder nord for Alpene, og NORVEGR - veien mot nord.